fredag, november 15, 2019

Murmester Øyvind Lauvnes • Postboks 6502 • 4693 KRISTIANSAND S • Telefon: 905 40 707 • Organisasjonsnummer: 970378812

Spangereid kirke

PDFSkriv utE-post

RokStories

Spangereid kirke er Norges sydligste kirke og ligger en mil nord for Lindesnes fyr. Den eldste delen er fra 1100 tallet. Opprinnelig ble den bygget som en langkirke med plass til 100 personer. Ved utvidelsen i 1840 ble den utformet som en korskirke i romansk stil med plass til 330 personer.

Den gamle steinkirka på Spangereid er en arv fra den katolske misjonstida.  Det er vanlig å anta at kirka ble bygd i løpet av Øystein og Sigurds regjeringstid som strakte seg fra 1103 til 1130.

Hvem som bygde kirka og hvem som bar utgiftene, vet vi med sikkerhet ingenting om. Etter et gammelt sagn var det en underjordisk som hjalp byggmesteren. Men det sagnet går igjen i flere bygder og er bare et vandresagn. Byggematerialet var svære steinblokker. Sagnet sier at steinene ble transportert fra et sted ved Lehnefjorden ca 4 km fra der hvor kirka i dag ligger. Steinkirka er ei langkirke med skip og kor. Stilen er typisk romansk med rundbueform i dører og koråpning og med en kraftig, solid struktur. Veggenes tykkelse varierer fa 1m til 1,10m
skann0003_1901_spangereidSpangereid kirke 1901.

 

 


I 1990 feiret bygda 850-årsjubileum for steinkirka og 150-årsjubileum for tilbygget i tre. Til denne store anledningen ble kirka pusset opp både utvendig og innvendig. Utvendig ble steinmurene kalket og treverket malt. Inne ble hele kirka malt i lysere farger og malingen i midtgangen ble slipt bort slik at treet kom fram.

Spangreid_m_sydSpangreid_Gavl_mst

Høsten 2006 fikk jeg forespørsel om jeg kunne kalkhvitte Spangereid kirke. Slitasjen på middelalderveggene er større jo lenger ut mot nordsjøen en kommer. Kirkene som ligger ett stykke inn i landet, slik som kirkene i Telemark, er forskånet for mye av det tøffe klimaet en finner ute ved kysten, da iform av havsalter som vinden fører med seg. På Spangereid var problemet at tidligere kalkhvitting skallet av i store flak. Dette tydet på at en hadde blandet kalkhvittingen for sterk. Mange som prøver seg på kalkhvitting begår den tabben. De synes at ett blandingsforhold med en del kalk og tre deler kalkvann blir for svakt og tilsetter mer kalk. Konsistensen på en god hvittekalk er som skummet melk.

 

Som en ser av bildene var mesteparten av fugene på østgavlen fyllt opp med sementmørtler. Denne måtte meisles bort og erstattes med kalkmørtel. I tillegg var sydveggen pyntet på. En periode etter annen verdenskrig har det tydeligvis vært populært å fylle ut alle svakker og ujevnheter, slik at fasadene fremstår så slette som mulig. Dette er noe som går igjen på flere av middelalderkirkene, ikke bare Spangereid kirke. Disse "reperasjonene" pleier jeg å fjerne så langt som mulig, slik at vi får en overflate som avspeiler murverket og samtidig viser hvordan det  en gang i tiden så ut.

Arbeidene startet opp våren 2007 og forsatte frem til slutten av juni måned samme år, da siste kalkings strøk ble påført. Nå drøye to år senere er der ikke slitasjer/skader å se i overflaten, selv om vi her opererer litt i grenseland for så svake mørteler. Brukerene må iallefall gjøres oppmerksom på at  ute ved kysten er sjansen større for at vi får puss skader  de første årene.

 

 

Kontakt: Siri G. Risdal  telf.382 55 056