fredag, november 15, 2019

Murmester Øyvind Lauvnes • Postboks 6502 • 4693 KRISTIANSAND S • Telefon: 905 40 707 • Organisasjonsnummer: 970378812

Jomfruland Fyr

PDFSkriv utE-post

 

Image

Jomfruland fyr er en fyrstasjon  som ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø i Telemark. Jomfruland fyrstasjon har to fyrtårn. Gamlefyret er 22 meter høyt. Lyktehuset er fjernet. Dagens fyr er et 31 meter høyt støpejernstårn fra 1938. Prismene fra det gamle tårnet ble da flyttet over til fyrlykten i det nye. Fyret ligger midt inne på øya og rager 48 moh.

Fyrstasjonen består i tillegg til de to tårnene av assistentbolig samt andre boliger og uthus gruppert i et tun. Jomfruland fyr er motiv på et norsk frimerke (NK 1581) utgitt 1. september 2005. Tegninger av Gamlefyret er oppbevart hos Riksarkivet(se ill. av tegning fra 1836). Regnskapet forteller at det har gått med ca.80 000 teglstein til oppmuringen. En profilert gesims i granitt markerer skillet mellom første og annen etasje, samt toppen av murverket/fyret. Innvendig er det fire etasjer med en smal tretrapp m/rekkverk, som bringer deg opp til toppen og en fantastisk utsikt over Kragerø skjærgården.

 

Jomfruland har milde vintre og det veksler mellom minus og pluss grader. Når regnvær avløses av frost så kan det oppstå frostspregninger i pussen. I overgangen fra granittsokkelen opp ett par skifter er en slik plass. Granittkransen går ett stykke inn i  konstruksjonen, slik at vannet stopper mot kransen. Vi kan prøve å drenere ved å åpne opp fugene eller fjerne pussen nederst hvis problemet vedvarer.

Samtidig er Jomfruland  en av plassene for de av oss som ønsker litt faglige utfordringer, da i form av f.eks.kalkpussing. Eldre teglbygg kan ha mye løsbrent teglstein (kvalitetskontroll var ikke så utbredt). Dette medfører at fukten ofte trenger godt inn i konstruksjonen og kan bli stående der av flere årsaker. På Jomfruland  har  en årsak vært for tett overflatebehandling, men i tillegg har vegetasjonen i form av trær og busker fått vokse "vilt". Noe som hindrer solen og vinden å slippe til. Fremdeles finnes det mennesker som tror at vi på eldre murbygninger kan kle fukten ute, da helst i form av impregneringer, sterke pussmørteler og malinger, eller andre "smarte" overflatebehandlinger. Disse har totalt misforstått. Fukten i form av nedbør skal få lov å trenge inn, men samtidig  ha en rimelig god sjanse til å slippe ut ved første solgløtt.

 

Fyret var opprinnelig kalkpusset både utvendig  og innvendig ( var det nå det?). Vi kan lese i protokoller og regnskaper om jevnlig innkjøp av kalk, sand og kalkkoster til vedlikehold, fra midten av 1800 tallet. Senere har kalken blitt byttet ut med mer moderne materialer i ett forsøk på å styrke overflatebehandlingen. Reaksjonene lot helt sikkert ikke vente på seg. Når en ser på gamle fotografier av fyret, så ser en de samme pusskader i mye mindre omfang selvfølgelig. Nedbrytningen skjer i det skjulte innover i konstruksjonen. En registrerer fremdeles en god del saltutslag innvendig i fyret, så en klar henstilling til Kystverket og Jomfruland vel er å komme igang med innvendig arbeider.


I 1997 besluttet Telemark Fylkeskommune, Kragerø kommune, Kystverket, Jomfruland Vel og Riksantikvaren å gå sammen om å fjerne all gammel overflatebehandling utvendig. Undersøkninger av pusslagene viste flere typer kalkmørtel, sementholdig mørtel, slemmings lag bestående av sement, kalkhvittingslag og mineralitt malinger på sementbasis, samt plastbaserte malingstyper innvendig.

 

Forsommeren etter begynte arbeidet med å fjerne eksisterende overflatebehandling. I samarbeid med NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforsking) ble det bestemt at en skulle sandblåse fyret for å fjerne allt av tidligere tiders mørtler og malinger. Dette ble muligens utført med litt for hård hånd da det viste seg at teglsteins overflaten ble ganske slitt.

Så da vi satte igang med pussarbeidene så lå mye avden klebrige  blåsesanden igjen i fugene uten at det skal få skjylda for at pussen gikk skeis.

 

Vi startet opp med en mørtel bestående av våtlesket kalk, sand, dolomitt og knust teglstein. Knust teglstein har fra gammelt av blitt regnet å ha en hydraulisk effekt, dette har mest sannsynlig sammenheng  med at leire varierer i kvalitet.( hva leiren inneholder av forurensinger, som f.eks. er bra for at en kalkmørtel skal herde). Når en skal arbeide med luftherdene (tilførsel av kulldioksid) mørtel er det viktig at en er nøye med blandingsforhold og arbeidsmetoder. Lesker du kalken selv så er det viktig å ta hensyn til at denne inneholder mer vann enn en langtidslagret kulekalk, når du beregner blandingsforhold. I verste fall så ender en opp med en allt for svak mørtel. Vi brukte en tvangsblander og fulgte NIKU`s beskrivelse til punkt og prikke når det gjaldt blandingsforhold og blandetid. Første pusslag ble kastet på som en spritemørtel, mens hovedpussen ble trukket på med brett. Sånn i ettertid så ser en jo at å jobbe for mye med en kalkpuss fort kan gå galt, dvs. brettskurer en for mye så drar en bindstoffene (kalken) ut i det ytterste laget og får ett sterkt puss lag ytterst og svakere innerst. Når en i tillegg slemmer ett lag med kalk/dolomitt så vil det før eller siden briste mellom disse lagene og en får avskallinger. Tilslutt så ble fyret kalkhvittet to strøk med en del kalk og tre deler kalkvann.

Prinsippet med  bruk av kalk til mørtel er jo at kalken går tilbake til kalkstein. Når jeg jobber på f.eks. middelalderkirker så finner jeg jo nettop denne gamle fine mørtelen som er så hard og diffusjonsåpen. Hovedgrunnen til at tidligere tiders mørtel ble så bra, er kanskje  at kalken inneholdt forurensinger som gjorde  mørtelen hydraulisk. Den moderne kalken som produseres i dag fra f.eks. Franzefoss er beregnet til helt andre formål en pussarbeider. Den er nesten helt uten noen form for forurensing, ca.98% ren kalk. Men (og dette er viktig) det betyr ikke at vi ikke kan oppnå meget gode resultater med den moderne kalken. Det handler om å bruke den tiden vi er velsignet med her i landet, alså vår/sommer månedene.

Luftherdene kalk herder ikke med tilførsel av luft som noen tror. Den trenger kulldioksid for å herde, altså er jo dette veldig miljøvennelig også. Prinsippet med kalkpuss er først uttørking over tid slik at vi unngår de store svinn og krakelerings sprekker. ( en kan med fordel beskytte en fersk kalkpuss med å strekke stillaseduk som beskyttelse mot regn) Så går herdeprossen sin gang i form av opptak av kulldioksid fra luften. Dette kan ta mange år før en har en puss som er "steinhard"

 

Allrede våren etter så vi store skader i pussen. Det var flest skader under vinduene på øst og sørsiden og helst ned mot sokkel. Den sommeren satte vi opp prøver på forskjellige kalkmørteltyper, feitere sammensetninger med mer kalk og andre kalkkvaliteter. Vi blandet luftkalk og hydraulisk kalk. Vi satte også opp en prøve med kalk lesket på saltvann. Ofte så er fyrene og noen middelalderkirker plasert på steder det ikke fantes  ferskvann eller sand. Hva er vel mer nærliggende å tro enn at de brukte det som fantes på plassen, saltvann og sjøsand.

Puss prøvene ble satt opp i to forskjellige tykkelser på de mest utsatte delene av tårnet, under vinduet mellom krans og grunnmur. Arbeidet med å sette opp pussprøver holdt vi på med over flere år. Konklusjonen ble at puss mørtelen måtte ha hydrauliske egenskaper. For å forstå værforholdene på Jomfruland i vintermånedene fikk vi dokumentert målinger fra Metrologisk Institutt.

 

Jomfruland_08.04.2005._011

 

Mine Gotlandske venner som hjalp til med kalkpussen våren/sommeren 2005.

Våren 2005 gikk Kystverkets folk gikk i gang med å fjerne restene av kalkpussen fra 1997, samtidig ble nåværende mørtelkvalitet besluttet. Denne pussmørtelen  er hydraulisk med benevnelsen NHL og fremstillt i Frankrike. Mørtelen er valgt sterkere på sørsiden enn nordsiden da værbelastningen er størst der. Forskjellen på NHL kalk og luftherdene kalk er først og fremst herdeprosessen . NHL mørtelen herder med tilførsel av vann, akkurat som en sementmørtel.

Pussen er utført i to lag med en spritemørtel, så hovedpussen tilsatt hvitfarge for å slippe mest mulig vedlikehold med kalkhvitting.

 

Nå fire år senere står pussen bra. Vi kan se noen tilløp til saltutslag  i feltet mellom sokkel og nederste granittkrans. Det vil alltid være mest fuktighet  i teglen jo lenger ned mot sokkel en kommer. Her kan vi se en god del krakeleringer i pussen, noe som viser hvordan kalkpussen føyer seg etter bevegelsene i tårnet, i motsetning til en  puss bestående av Portlandsement. Resultatet så langt viser at teglsteinskonstruksjonen  nå er beskyttet av en hydraulisk kalkpuss. Gamletårnet er tilbakeført som et synlig landemerke og et kulturminne er forhåpentligvis reddet.

 

Det er en utfordring å holde fyrene vedlike etter at de er blitt automatisert og fraflyttet. Som vi kan lese av regnskapene ble de bemannede fyrene jevnelig vedlikeholdt. Vi har på mange områder erstattet de tradisjonelle vedlikeholdsvirksomhetene med skippertak. De krever som i dette tilfellet større innsats og økonomi. En vedlikeholdsplan er en viktig hjelp fremover for å opprettholde tilstanden. Trær og busker har hatt gode vekstbetingelser de siste årene, noe som øker kravet til trepleie.

 

 

Kontakt: Harald Bothner, Kragerø Kommune.

 

Jomfruland fyr 1900 jomfruland tegning
Jomfruland fyr med tåkelur omkring år 1900. Arbeidstegning av Jomfruland fyr fra 1836