torsdag, juli 18, 2019

Murmester Øyvind Lauvnes • Postboks 6502 • 4693 KRISTIANSAND S • Telefon: 905 40 707 • Organisasjonsnummer: 970378812

Restaurering

Restaurering er helt eller delvis å tilbakeføre og rekonstruere en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand.

Når et kulturminne nedbrytes eller ødelegges, vil dets historiske autentisitet og antikvariske verdi bli svekket eller gå tapt. Ved en restaurering inngår ofte reparasjon av skader, fremkalling av eldre overflater, fjerning av senere uønskede tilføyelser, og rekonstruksjon av tapte deler eller overflater. Restaureringen innebærer som regel betydelige inngrep og forandringer og kan derfor betraktes som det motsatte av en ideell bevaring eller konservering. Prosessen vil helt eller delvis resultere i en etterligning. Selv om man bruker opprinnelige materialer og håndverksteknikker vil graden av nøyaktighet variere:

En replika skal ikke avvike fra originalen, inkludert patina. Form og overflater skal også etterlignes.

En kopi gir hovedsakelig de samme informasjoner som originalen. Overflateinformasjon og patina vil mangle.

Et duplikat har mindre krav til nøyaktighet, men den må kunne brukes på samme måte (funksjonell likhet). Da vil overflateinformasjon, patina og form kunne avvike fra originalen.

En parafrase er noe man lager når man ikke har god dokumentasjon om originalen. En replika laget etter lignende bygning eller modell er også en parafrase.

Det vide restaureringsbegrepet
Tradisjonelt har begrepet restaurering vært brukt med en videre betydning enn definisjonen over innebærer, som et tilnærmet synonym for reparasjon, istandsettelse og utbedring, eller endog modernisering. Fremdeles brukes det i denne betydningen i vanlig dagligtale. Fagfolk innen kulturminnevern vil som regel ikke bruke ordet med et like omfattende betydningsinnhold, men også blant disse er det innarbeidet som en samlebetegnelse for en lang rekket tiltak og inngrep som foretas på et kulturminne eller kunstverk under faglig tilsyn. En restaurering i videste forstand kan derfor både omfatte elementer av tilbakeføring, konservering og rekonstruksjon. I tillegg har også frie arkitektoniske tilføyelser og «gjendiktninger» inngått i mange «restaureringer», særlig gjennom 1800-årene og første halvdel av 1900-talllet. I nyere tid forsøker mange fagfolk å unngå dette vide restaureringsbegrepet, eller reservere det for omtale av historiske restaureringer.